Daniel Kvammen

I Daniel Kvammens musikalske univers møter bygda, byen og tenåringsangsten den store kjærligheten – ikke bare den lykkelige varianten, men også den underfundige, ulykkelige og ettertenksomme. Som Lars Winnerbäck eller Håkan Hellstrøm reinkarnert en plass innerst i bygde-Norge, som noen en gang så fint sa det. Kvammen har, på kun få år, blitt et ekte folkekjært navn her til lands.
Suksessen kom så å si over natten med slippet av «Du fortenar ein som meg», som ble den mest spilte norske låten på NRK P3 i 2015. Det skulle ikke mange låter til, før Daniel Kvammen fikk status som en låtskriver av de sjeldne og en av de mest spennende nye artistene i Norge. Debutalbumet plasserte unge Kvammen ettertrykkelig på det norske musikkartet, og dette var bare starten på en kritikerrost musikalsk karriere.
Spellemannpris, P3 Gull-nominasjoner, besøk hos landets største TV-show og toneangivende festivaler, tre album og et titalls radiosingler på tre år er ikke verst for en «bygdis» som startet sitt yrkesaktive liv i skiheisen på Geilo.
Siden den spede begynnelsen som ung gutt med følsomme viser på dialekt har Kvammen utfordret sitt eget lydbilde i stadig nye og spennende retninger, noe spennet i hans tre første album «Fremad i alle retninga», «Vektlaus» og «Maktlaus» virkelig er gode eksempler på.
Rekken av slitesterke favorittlåter blir lengre for hvert år som går: «Me dansar ikkje for moro skyld», «Ingen vega utanom», «Om du vil ei gong til», «Gatelangs gjennom sorg ogsynd», «Som om himmelen revna» med Lars Vaular, «Einsam i lag» med Eva Weel Skram og nå sist «Falle frå jorda». Som er første smakebit fra hans mest ambisiøse prosjekt til dags dato, albumet «Guta som gret».
I «Falle frå jorda» – en emosjonell og gripende låt som beskriver frykt for tap i kamp mot kjærleik – har Kvammen tatt det ned, men etter popkunstens regler også gjort det større enn noen gang. Her møter vi troen på at store ting skal skje, men også den ulmende usikkerheten for å rett og slett ikke strekke til. Et betimelig startpunkt for det han selv beskriver som et sårt og eksistensielt album om å føle at ein ikkje er god nok. «Guta som gret» starter her.